Impresjonismen

Impresjonismen var en retning innen kunsten på slutten av 1800 tallet. Den varte fra ca 1860 til 1900. Det hele startet etter en samling av Paris-baserte malere som stilte ut bilder sammen fra 1860 årene. Maleriet fikk sitt  navn etter Claude Monets "Impression".

De impresjonistiske malerne var en sterk motstander av den dominerende og akademiske salongkunsten, som var en årlig utstilling i Paris. På maleriene var det underlagt strenge regler og definerte motiver, og det likte ikke impresjonist kunstnerne. Det som var karakterisk for disse kunstnerne som malte i impresjonismen var tydelige penselstrøk, lyse farger, hverdagslige motiver, gjerne sett fra ulike vinkler, og noe som var veldig viktig; å fange det skiftende lyset i alle de forskjellige fasene. De var ofte direkte ute i naturen for at det skulle føles mer naturlig og ekte.

Impression, Soleil levant (Claude Monet, 1872)

  

Når malerne var ute å malte, så var det lettere for dem å gjøre bilde mer realistisk. De kunne kjenne på følelsene og uttrykke dem ved å være der fysisk. Noen av maleriene til de impresjonistiske kunstnerne var litt udetaljerte. Det er på grunn av at de hadde en "naturlig tidsfrist". De måtte bli ferdig med det de skulle være ferdig med før solen steg ned for eksempel. Kanskje ville de at skyene skulle være på en spesiell måte, og da måtte de vente til det perfekte øyeblikket for og så huske hvordan det så ut. 

Noen viktige impresjonistiske kunstnere er blant annet Edgar Degas, henri Fantin-Latour, Vincent van Gogh, og Claude Monet. Det ble malt mange fine og kjente kunstverk i denne epoken, og noen av dem er Broen i Moret i morgensol (Alfred Sisley, 1888), Impression, soleil levant (Claude Monet, 1872), og Frokost i de grønne (Edouard Manet, 1863).

Malerne på denne tiden malte slik de gjorde, fordi det var en protest mot den akademiske salongkunsten. Samfunnet var i en endring og det påvirket maleriene som ble malt.